Durende berettelse fra fruens til tider skrå blikk....
Som du kanskje ser hvis du har vært inne her og tittet før, så har jeg endret tittelen på denne historien. Egentlig - når jeg tenker meg om, så burde den vel hett noe sånt som "The never ending story".... Hvorfor? Tja, det finner du nok ut etter hvert som jeg får "knotet" ned mine små anekdoter etter hvert. En ting er iallefall sikkert - og det er at jeg begynner å føle at jeg bor i ett "rekreasjonshjem" for mer eller mindre skadede motoriserte farkoster!
Eventuelle spørsmål kan sendes på mail eller stilles i gjesteboken som jeg har valgt å legge øverst på siden. Legg gjerne igjen en hilsen også - det er jo alltid koselig.
Husets to "herrer" er vel som "herrer" flest? Veldig opptatt av det meste som durer - til husets to "damers" innimellom ergrelse og ofte moro... Ja, for det er artig å høre og se dem holde på, men kan være til ergrelse når man "kaster" seg ut ytterdøra og snubler over mer eller mindre inntakte deler som ligger og slenger mer eller mindre til fare for den uoppmerksomme... Det hele startet med at junior kom over en som han bare måtte ha og pusse opp. Rusten og fæl - og med motor som satt (ganske vanlig på disse det da), men det var jo det som var utfordringen - den skulle pusses, skrus og overhales fra "bunn til topp". Siden den gang (rett etter jul), er det kommet to til på "gården", og masse deler er kjøpt inn. Pussing og skruing pågår med stor iver, men med tre stk. blir det jo mer arbeide....
  
Nr. en så slik ut rett etter påske, og enda mer er skrudd av siden den gang - og hvor delene har havnet etter hvert? Joda, mange av dem er i kjelleren og har blitt pusset, grunnet (med owatrol) og lakket. Ellers så har en del ligget godt spredd runt inngangspartiet osv. Sånn som dette....
 
Her "slenger" ett ferdig pusset og grunnet panser, og i løpet av sommeren så får vel det "smake" lakkpenselen også vil jeg tro...
 Ikke så verst eller?
Denne første blir nok en ren deletraktor da det viste seg at blokka hadde frostskader - hvis de da ikke finner en motor som de bare "må ha"....
Nr. to er i litt bedre forfatning ser det ut til, så den skal få en real motoroverhaling etter hvert. Motoren er nå "løsnet", forgasseren er overhalt og masser av nye deler står nå i en pappeske - på stuegulvet (rart at hårfargen min antar en stadig mer grå tone???). Sånn ser altså den ut i nåværende tidspunkt..
  
Nå er nedplukkingen av denne startet som dere ser, og over kan dere nå se hvordan den ser ut på nåværende tidspunkt. Under kommer flere bilder av tingenes tilstand - denne gang med beskrivelse på bildene.
 

Ja, og som seg hør og bør når du er litt over middels opptatt av alt som durer, så har jo nr. 3 også inntatt hagen.... Den har de jo heller ikke klart å la være å starte med, men den er nå i ett hakk bedre stand og (jippi) motoren virker i det minste... Men - den skal overhales og lakkes etter hvert likevel. Alt må jo være "tipp topp" må vite!
 
 
Over ligger bildene av nr. 3 i forskjellige "positurer" og vinkler. Det siste er.... oljen fra girkasse/drivaksel - ser da vitterlig mer ut som sølevann spør du meg! Tror kanskje den har godt av å få litt frisk "fludium" for å holde smøringen i gang....?
Ja, og så var det deler da...
Her er eske nr. to av....
jeg vet ikke hvor mange det blir etter hvert... En ting er 
iallefall sikkert - og det er at
de hele tiden skriver lister
over deler som må bestilles...
Jeg lukker øynene litt for akkurat den biten, og ser heller gleden som lyser ut av to par øyne
mens de holder på. Innimellom så
kobler jeg helt ut for å slippe unna
alt pratet om motorer, olje, deler
etc. Godt jeg har min egen hobby
spør du meg....
Tror kanskje jeg må begynne å sette dato på innleggene her, for her "baller det på seg", og innimellom føler jeg at ting skjer og forandrer seg før jeg får snudd meg... I dag er det den 26.5.11, og den siste uka har ikke gutta fornektet seg kan jeg vel trygt si!?!
I helgen fant "junior" ut at de måtte på auksjon, for en del mer eller mindre gammelt skulle selges. Ok, senior stiller selvfølgelig gladelig opp og mor sendte med formaninger om at nok er nok, og det går faktisk an å bare titte uten å kjøpe. Blide og fornøyde reiste de avgårde - og litt utpå dagen ringer "junior" og forteller at; "Nå har jeg endelig fått kjøpt meg en sånn Sametraktor med diesel motor".
Hallo - hvor er omtanken for ei stakkars mor som innimellom lurer på hvor mye det stakkars hjertet tåler av påkjenninger...? Ok, pust dypt og tell til.... 1000 kanskje? Vel, så svarer jeg bare; "Ok, da tror jeg det er på tide du tar med deg din far og reiser hjem før vi ender opp med enda flere vrak". Hvorpå den håpefulle svarer; "For sent, jeg hørte akkurat stemmen til pappa som bød på en industristøvsuger". Hjelp!!!! Gi meg en ekstra dose tålmodighet! Og innimellom har jeg jammen flaks - puhhh! For jammen hadde ikke noen andre klart å by over det han ville gi, så den får noen andre slite med. Men traktoren den er kommet til "gårds". Og her skal dere få se det klenodiet...
 
 
Avtalen junior hadde gjort med senior før de reiste var at junior skulle dunke til senior hvis det skulle gis bud (for det turde han ikke selv..), men senior tok nok fornuften fangen og overså disse dultene. Og hva skjedde? Jo, dere har vel hørt den om at; "Når nøden er størst spiser fanden fluer..." Og det stemmer nok, for junior hadde mannet seg opp og gitt bud helt på egen hånd - tenk det. Ja, så litt lærdom kommer det utav dette på flere områder.
Vel hjemme, så var junior helt bestemt på at den skulle kjøres på egne hjul fra ene enden av hagen til andre. Den har stått urørt i tre år, men den hadde startet da, så dette skulle han fikse lett. Hvordan det gikk kommer jeg tilbake til bare jeg får summet meg litt og roet et hjerte som ei stun føltes som det skulle hoppe ut av brystkassa - og jeg var nok ikke alene. Så følg med - jeg er nok snart tilbake hvis de ikke har klart å utslette oss alle med disse klenodiene sine....
27.5.11 og vi er fortsatt ganske så oppegående - merkelig nok. To dager etter den store oppstarten, skal jeg prøve å gjengi hendelsen - helt uten bilder. Ja, for det rakk jeg ikke å tenke på en gang når det stod på som verst her..
Altså som før nevnt, så hadde junior bestemt seg for å "hjulkjøre" dette nye klenodiet fra øversiden av tomta til nersiden. Da var det bare å sette i gang med en lett overgang av motoren, og rigge seg til med startkabler. Her trengtes ett batteri (for de som kjenner motorenes verden, så vet de nok at en slik gammel dieselmotor ikke egentlig trenger batteri for å gå, men det trengs strøm for oppstarten.) til oppstarten, og da var det jo greit med en bil som kunne kjøres inntil for å koble kablene til. Da var det jo selvfølgelig greit med veteranbilen, for de nyere bilene var de redd for at de skulle "kverke" elektronikken på... Joda, så "gliset" ble startet opp og koblet til. To par øyne lyste forventningsfullt mens de ventet på den store oppstarte - og den kom... Problemet var at herligheten etter hvert hørtes ut som den var i nær slekt med ett monsterhelikopter, for den gikk bare verre og verre og røykla ikke bare veien, skogen på andre siden og halve nabolaget. Ganske snart var det så godt som umulig å se hverken traktor, bil, disse to motorgale - ja, stort sett noe, og den motoriserte lille saken føltes nesten som ett monster der den sprutet ut røyk og sotpartikler omtrent som en vulkan... Vill panikk for å få stoppet galskapen før hele sulamitten eksploderte. Men ingenting virket. Far satt desperat og prøvde å kvele den på girene, mens junior prøvde å komme inntil motoren for å skru opp noen skruer. Samtidig måtte bilen reddes unna før den ble ødelagt av sotpartiklene som lavet ned. Da vi nesten hadde gitt opp skjedde det endelig noe og motoren begynte å miste kraften og døde til slutt av. Junior hadde klart å skru opp en skrue slik at den dro inn luft og det på hengende håret kan man trygt si. Det føltes ei stund som vi hadde med en "helvetesmaskin" å gjøre - og som far sa; "Nå kjente jeg "pumpa" gikk altfor fort, og jeg lurte på om jeg skulle kaste meg ut og løpe unna før motoren eksploderte, men jeg fant ut at jeg fikk bare sitte der og røske i noen spaker og se dum ut..." Selv så virra jeg rundt og lurte på om jeg måtte hente hageslange og brannslukningsaparat....
Hvis noen lurer på om vi har ledd mye av hendelsen de siste dagene? JA! Og at det gikk bra er jo helt utrolig. Det er vel sånn fortsatt at "ukrutt forgår ikke så lett...".
Hvorfor dette skjedde? Gasspedaler etc. ble jo sjekket på forhånd, og alt beveget seg som det skulle, men hvem tenkte vel på at selve gassutveksleren på motoren var rustet fast i full gass? Vel, man lærer så lenge man LEVER - ikke sant? Det som kanskje er enda mer utrolig med hele historien - er at tanken var nesten full med diesel - og den var gammel. Altså minst 3 år - det var da den sist var startet opp. Den bar også preg av å være gammel både lukt og konsistensmessig, men allikevel klarte de å få motoren til å gå på den. Enda mer utrolig er at ventilstenger etc. har klart seg. Tror jaggu de har hatt mer flaks enn vett for å si det mildt.
Før de "skvatt" ut i dag for å "skru" litt på hvert sitt objekt fikk de streng beskjed om at det var greit, men noen forsøk på å starte opp var strengt forbudt! (Som om de lar seg affisere av det hvis de har satt seg noe i hodet...) Og de har vært flinke, for i dag er det faktisk blitt kun skruing - og takk og pris for det. Får være grenser for hvor mye spenning man kan tåle på noen få dager liksom. Dessuten kan det være greit å bli kvitt all soten som enda henger rundt omkring her...
Puh! Hva blir det neste? Så sant de ikke sender oss alle ut i horisonten i en eksplosjon, så kommer jeg tilbake med fortsettelsen med ujevne mellomrom.
31.5.11. Tro meg - "gutta" fornekter seg ikke... Egentlig er vel den lokale (Jeka) maskinforretningen blitt deres annet hjem. Der er de flere ganger i uken med bestillingslister og for å hente ankomne varer. Ja, og hvor havner disse når kommer hjem?


I stua selvfølgelig! Må jo nøye gjennomgås, beundres, vises fram og forklares må vite... Og jeg som etter beste evne har forsøkt å rydde opp i kaoset. Kanskje det ikke er energien verdt? Kanskje jeg heller skulle satse på å ha traktorseter, eksosrør og alskens tenkelige og utenkelige motoriserte saker som sittemøbler, dekorasjon etc.? Kanskje det er på tide å innse sin skjebne og kapitulere helt og holdent? Garnnøstene mine kan jo lagres i ei verktøykasse (hvis jeg finner ei som er tom) eller ei tom oljekanne kanskje? Ikke for det - jeg kan vel kanskje få stappet ganske mange i ei av disse eksospottene? Hmmm, noe å tenke på fram til neste "trekk" fra disse guttene... Hvis vi fortsatt har noe igjen å tenke med da? For nå har junior jobbet intenst med denne Samen igjen, og er snart klar til å prøve å starte opp igjen for å prøve å kjøre den til baksiden av hagen... Ja, og egentlig skulle en av dem også vært kjørbar til noen markensdager som starter nå på fredag... Hjelp!
3.6.11 Puh! Nå har de gjort nok ett forsøk på å starte Sametraktoren. Nok en gang var det diskusjoner om hva de skulle bruke av strømkilde til oppstarten. Nå i disse travle tider med treff etc., var de ikke veldig lystne på å bruke veteranbilen da de vet at dette vil føre til en del sotutslipp og bilen helst skal være polert og glinsende til de store utfarter (har gitt opp å telle alle timene de bruker på vasking og polering...). Da var det "mor" tørt foreslo; "Går det ikke an å bruke batteriboosteren da?" To forfjamsede blikk stirrer plutselig på meg og sier overrasket; "Jo, det kunne kanskje funket..." Hallo, her sitter de med alskens nyttige og unyttige "duppeditter", men når de kan ha bruk for dem så glemmer de hva de har... Vel, vill fart på begge + ett par kamerater av junior med å rigge til med ledninger og denne svære "klumpen" av en lader. Etter først å ha plugget til i utekontakten og sikringen slo seg av flere ganger, så var det å ty til sterkere lut. Denne gangen plugget de til trefasen, og da holdt sikringen. Men hva skjedde? Starteren gikk "lydig" rundt, men innslaget var rimelig dødt gitt. Dagens nedtur. En duknakket gjeng måtte innse at dette gikk ikke i dag heller. Neste skritt er nok å sjekke innslaget nøyere for å se hva som er galt der - enda mer arbeide... Ja, som dere skjønner ble det enda en utsettelse på flyttingen, men nye forsøk blir nok gjort. Egentlig skulle det ikke jobbes så mye med denne traktoren før gråtassene var ferdige. I dag har imidlertid senior malt litt gråtassdeler igjen - så aldri så galt er det godt for noe. Kanskje en av disse grå blir ferdig først? Holdt på å si - godt å ikke vite, men jeg må nå innrømme at jeg syns dette er litt moro selv også. Men HYSJ - ikke si det så "gutta" hører det! He, he...
Siden jeg nå først er så godt i gang kan jeg jo komme med litt informasjon om Same for de som ikke kjenner til det. Same er faktisk ett italiensk merke. Ikke så veldig vanlig i Norge, men ganske stort i Europa. For å gi ett lite innblikk i hvor store de faktisk er, så eier de bl.a. både Lambourghini og Deutz som kanskje er mer kjent her i landet. Denne lille som har havnet her hos oss har til juniors store glede en 3,8 l. motor - noe som nok er ganske kraftig i en så liten traktor. Den er på størrelse med en gråtass.
Ok, nå avslørte jeg meg kanskje enda litt mer? Ja, jeg er skikkelig nysgjerrig og liker å vite litt om det gutta holder på med. Junior har ymtet frampå om at jeg kanskje skulle hatt en gråtass å skru og pusse på selv, men jeg sparer heller til min store drøm. Hva det er? Vel, intet mindre enn en Corvette i årgangene 56 - 59. Det er lov å drømme ikke sant? Og det er drømmer som gjør at vi hele tiden strekker oss - litt lenger. Vel, jeg har nok mange år igjen å drømme (håper jeg blir gammel nok), så imens kan jeg glede meg over andre ting - som guttas traktorer og andre maskinrariteter... Imidlertid vil det garantert komme nye glimt fra "vår" motoriserte verden med ujevne mellomrom fortsatt, for historien stopper jo ikke her!
5.6.11 Fortsatt "still going strong" - sånn ca. og så godt det lar seg gjøre her på de innimellom litt skrå bredder. Lørdag var alle unntatt "sjefa ugla" på marked. Tenk - junior og senior kom hjem uten noe skrot i det heletatt... Ok da, nesten, for senior hadde fått med seg en gjengefornyer må vite, men han var ikke sikker på om han fikk sove om natten fordi han hadde gått fra ett kupp på ett reservedekk til - en Hummer av alle ting...? Han har ikke Hummer en gang, så hva skulle han med det? Var jo så billig presterte han å si. Er det noe rart at håret mitt krever mer og mer kunstig farge og fasongen minner mer og mer på ett skjærereir? Om jeg kjeder meg? Dumt spurt, for det er ett ord jeg egentlig ikke kjenner betydningen av annet enn som ett ord jeg ikke helt skjønner hvorfor vi har i vårt vokabular. Fra spøk til revolver - tro nå ikke at de kom hjem helt uten noen handel i det hele tatt. Neida, for "lillesøster" var med og hun reddet nok dagen for sin far og bror. En bærepose vinylplater og ett par bøker var dagens fangst for henne. Ingen behøver å være Einstein for å skjønne at vi nok er en litt over middels "snål" gjeng av samlere.
Men altså - pointen er at før de kom seg avgårde, så brukte de over en dag på å pusse og polere krummen og bakenden på bilen og enda en dag på å vaske, pusse og dille innvendig. Enda har de igjen å polere resten av bilen....!?! Da er det plutselig moro å vaske og fikse, men å feie over ganggulvet etter seg - det er kjedelig det. Kanskje jeg får legge inn bilder av bilen også da. Antar at de får medhold av andre "gutter" der ute i at sånt er moro å vaske? Bildene er før polering da - bare så dere ikke reagerer hvis det er noen støvkorn på den.....
  
Altså her går det mer tid til pussing og gnikking enn cruising! Dette er forøvrig en 65 modell Thunderbird Landau 390 cid i trippel svart som dere ser. Men nå sporet jeg helt av igjen... Egentlig var det mer traktorgalskap jeg skulle legge ut beviser for nå da. Herlighet - er det rart man får problemer med å holde tunga rett i munnen? Nei, altså - nå skulle jeg legge inn bilder av en pusset bensintank til en gråtass og litt det enkle utstyret som er brukt til denne jobben. Ja, også gikk det vel noen arbeidstimer da?!

Som dere ser, så er Owatrol og div. pussemaskiner lett tilgjengelig og flittig i bruk. Felgene blir også pusset og fikset...
  
Flere ting trenger nok også litt omtanke etter hvert...
 
Pågangsmot mangler de iallefall ikke - det skal de ha! Derfor kan dere regne med at jeg er tilbake før dere aner det, så heng med!
14.6.11 Noen ganger lurer jeg på om jeg ikke tar meg vann over hodet innimellom? Tiden flyr avgårde før jeg får sukk for meg. Kanskje det er ett godt tegn? Ja, for det betyr jo at vi er 4 aktive personer i heimen, og mor er jo delaktig i alt som skjer med alle - iallefall her. Klarer jo ikke å holde meg bare til egne interesser - er jo så artig å følge med på hva de tre andre driver med også - og se til at de trives og har det gøy. For å holde orden på alle prosjektene, så sjonglerer jeg med to kameraer (og jeg kan jo ikke bruke noen av dem som dere nok har skjønt, men jeg syns det er forferdelig artig...) og fire! minnekort og enda kunne jeg vel trengt flere. Alle skjønner hvor begrepet "hugern høne" stammer fra når de ser meg i aksjon! Hvis det plutselig skulle dukke opp strikkepinner, kålhoder, reisemål eller andre uhumskheter inne på denne siden - så skjønner dere at nå har det gått helt i surr for gamla... Når det er sagt, så skal jeg se om jeg klarer å legge til de rette elementer denne gangen iallefall. Ja, for ingen trodde vel at jeg hadde gitt opp enda? Ha - ikke så lett nei!
Neida, for nå går det fort i sofakroken skal jeg love - for nå har jeg fått ratt også... Og enda flere "smekre" deler som jeg ikke er helt sikker på om jeg vet hva er, men det kan det jo hende det er noen andre der ute som gjør?

Hvis de kjøpte den turboen de fabler om og kikker etter også, så kan det jo hende denne gamle treseteren fikk skikkelig fart på det seige gamle skinnet?
Nye deler har fått maling, og er faktisk ikke i stuen i skrivende stund... Om noen skulle lure, så er alt kostemalt. Alle som ser det tror det er sprøytemalt da det er så glatt, blankt og jevnt. Hemmeligheten? Vel, det er den Owatrolen da - den er brukt både som grunning (utrolig fin til å holde rusten unna) og er blandet i lakken før bruk. Denne gangen er det forstillingsoppheng og bunnpanner som er ferdig med to strøk.


Kikker på fargen? Slapp av selve traktoren skal få sin orginale farge, men de har lyst på å friske den opp med noen småfrekke elementer for å sette sitt eget preg på dem. Og se hvor fin kobber og messingfarge det var på tappepluggen/silen - det krevde bare litt pussing og gnikking for å få det fram. Med litt Owatrol, så ble den skikkelig blank og fin. Når jeg ser hva de får til, så må jeg si at jeg gleder meg enda mer til de er ferdige.
Ny dynamo er også skaffet, og den ble også behandlet med det samme må vite...

Og skulle uhellet være ute, så har de jammen klart å "spa" fram dette klenodiet...


Og som dere ser - her måtte jeg virkelig spandere på noen ekstra bilder, for dette er ett skikkelig artig klenodium. Har dere sett denne typen brannslukker før? Antagelig er det mer effektivt å spytte på flammene, men den er jo flott da.
Ellers så ser det ut som disse motorgale gutta er like alle sammen, for når jeg kom hjem i dag så stod det "plutselig" enda en T-bird på gården. Altså - denne hører ikke til her da, men tilhører en kamerat som ble smittet av interessen og har vært å kjøpt seg en sist uke - og den måtte jo vises fram og vurderes fra alle bauer og kanter. Dette er en Squarebird 1958 modell - og fargene er helt nydelige. Skjønner godt at gutta koser seg når de cruiser rundt i disse. Ja, jeg er rask om å lure til meg en liten kjøretur når jeg har anledning. Motoren maler som en litt stor katt under panseret.

Sånt kunne vi knapt drømme om i min ungdom, så jeg får satse på at det går bedre i min annen ungdom...?
Som vanlig følger en fortsettelse når jeg får tid, stunder og har nye bilder igjen... Vi "sees"!
28.7.11 Trodde hele prosjektet var gitt opp nå? Neida, det hender bare at ting går litt i rykk og napp pga. jobb, andre ting som må gjøres og rett og slett at jeg ikke får med meg alt som blir gjort. Men nå er det synlig framgang igjen. først ble motordelen fjernet fra deletraktoren som står rett utenfor døren. Her kommer bilder av den uten motoren.

Motoren er så satt i motorbukk nede i uthuset og de har så smått startet å se over den for å finne ut hva som kan brukes av deler på de to andre de har som er i litt bedre stand. Har selvfølgelig noen bilder av den i bukken også.

Sørgelig syn, men noe kan alltids komme til nytte igjen. Ja, og så må de jo ha ett tak disse "leketøyene" kan stå under, så da bygget de like godt det da vet dere....
Etter at dette bildet ble tatt er treverket grunnet og malt i samme farge som veggen det er festet til. Litt grunnarbeide er også gjort - nå gjenstår bare ett lass med masse for å rette opp terrenget. Men med tak å lagre under ble de en smule mer ivrige, og nå skal dere se hva som har skjedd videre...

Plutselig stod bare dette igjen og en hel haug med rot...

og her står denne biten av traktoren inntil videre...
På en liten henger slik at den lett kan flyttes...
Men i dag kom den store gleden - se bare her...

Her forsvinner bakdelen og dermed resten av traktoren ned til der alt det andre står, og JIPPI - jeg har igjen en luftig og ryddigere plett utenfor inngangsdøra. Nå gjenstår bare litt småtteri som de må fjerne, og jeg kan bevege meg fritt igjen - uten redsel for å snuble i noe. OK da, enn så lenge iallefall, for plutselig finner de vel noe mer de bare må ha, og så er det vel på'an igjen.... Hva er det med mannfolk? Ja, for disse her får visst aldri nok av motoriserte farkoster. Ja, for dere ser vel denne lille saken de har brukt som "trekkvogn" her? Jada, det er deres det også, og den har gjennomgått en viss grad av oppussing før den ble tatt i bruk - og dere kan jo få se hvor fin den er blitt...



Og litt av utstyret til den som også har blitt pusset opp. Hva dette er ser dere nok av bildet, og jeg kan fortelle at denne er helt ypperlig å ha til bla. snørydding. Javel da, det er en Kubota tohjulstrekk. Skulle dere forøvrig lure på hvor mange slike motoriserte rariteter de har? Vel, spør ikke meg, for jeg har gitt opp å telle, men de har flere.... og det kommer sikkert flere bilder etter hvert. Og ja, de er medlem av både "Gammeltraktorens venner" og AMCAR bla. Kanskje like greit? Eller ikke? Er ikke helt sikker... Uansett kommer jeg ganske så sikkert tilbake med mer galskap med ujevne mellomrom, og i mellomtiden er jeg enda mer sikkert blitt enda mer gråhåret og frustrert....
1.8.11 og nå har det jammen skjedd litt igjen. Antagelig er det en kombinasjon av finværet de siste dagene og "moderns/fruens" stadige små hint om at det tydligvis er lettere å skru ting fra hverandre enn å sette dem sammen som har gitt resultater? Eller kanskje det er feriemodusen som har satt fart i sakene? Ikke vet jeg, men nå har de iallefall stått på - og kost seg med arbeidet.
Nå er hydraulikkpumpen i deletraktoren gått over og reparert, og bakenden fra den samme byttet ut med bakenden på den ene av de som skal restaureres. Grunnen til at de byttet, er at flere av braketter og boltfester er ødelagt på den de jobber med nå. Ny dynamo er på plass. Motor skal overhales, olje må fylles og ting skal pusses og males etter hvert og bunnpanne byttes. Denne gangen skal dere få siste tids bilder i lysbildevisning slik at dere kan se i full skjerm og studere litt på egen hånd. Hallo - jeg er ikke akkurat mekanikkens mor heller - jeg bare morer meg med å følge med på sidelinjen. Og jeg regner med at de fleste av dere som titter innom her enten vet hva dette dreier seg om og kan se ting utfra bildene - eller er en frustrert sjel på sidelinjen slik som meg - som bare titter innom for å se hva andre sliter med... Eller kanskje du driver med ett pilotprosjekt selv og står litt fast? Vel, da er du hjertelig velkommen til å enten spørre i gjesteboken eller sende en mail, for når det gjelder den faglige biten her, er det "gutta" som har svara. Stort sett iallefall. Her er også bilder av blokka uten topp og bunn, i esken ligger sylinderforinger, stempler og ventilstenger bla. Veivakslen fra delemotoren er også avbildet, og selv ett ukyndig blikk som mitt ser at den er altfor godt brukt og ikke helt pent tatt vare på. Vel - da gjenstår i denne omgang og overlate dere til tingenes tilstand i bildeformat. Lykke til på "reisen"! Meg hører dere nok mer fra når minnebrikka har nok på lager igjen...
16.10.11 og nå tror dere vel at hele prosjektet er kanselsert - men neida, det går bare litt i rykk og napp. Fins liksom så mye annet som tar tid, og som må gjøres først. Ja, og så var det været da - når man ikke har garasje, så er det litt mer begrenset når man får gjort visse ting. Men nå har været vært bedre, og litt mer pusse og malearbeide er unnagjort. Selvfølgelig har jeg knipset litt igjen, og som sist har jeg laget en "gjør det selv" bildeserieframviser... Pussa og upussa deler side om side, malte og nymalte deler i skjønn forening. Deler er skrudd fra hverandre, overhalt og satt sammen. Ikke lett å dokumentere alt i bilder, for mye av jobben er jo på en måte innsidejobber og det så er det jo mye arbeide med å skaffe deler som må erstattes eller en bolt som er ødelagt. Ja, alt dette vet vel dere som driver med sånt bedre enn meg....? Vel, da overlater jeg dere til å kikke på egenhånd - nok en gang, og trekker meg stille tilbake for å la dere i fred uten mitt "pjatt". Er det noen som lurer på noe, så er det bare å enten sende en mail, eller skrive i gjesteboken. Jeg vidreformidler til de som sitter med erfaringene her i gården.... Neste "pip" fra meg kommer når minnebrikka har mer på lager.
8.1.12 og omsider er jeg tilbake med litt smånytt fra "guttas" prosjekter. Her har det vært mye pussing, grunning og lakking, og siden de har en trang til å pusse og behandle selv den minste lille mutter - så er det ikke like lett å få gode bilder av alt. Ja, for å være ærlig - ikke alt jeg gidder å prøve å ta bilder av engang... Nå er forøvrig en skjerm med påmontert verktøykasse og ett sete pusset, grunnet, lakket og påmontert. Legg merke til glansen og overflaten (så godt det lar seg gjøre utfra bildenes kvalitet) på disse delene - de er faktisk kostemalt, og det er det ikke lett å se. Ellers kan dere se div. "hjuldeler" både før og etter at "gutta" har puslet med dem. For ikke å snakke om mutterne som er pusset og behandlet til de skinner før de er hengt på knagger for å herdes.... Makan til tålmodighet og pirk - sier nå jeg. Hadde de vært like nøye innomhus, så hadde det kanskje ikke vært så galt der heller...? Får trøste meg med at de koser seg - og det er jo hovedsaken. Nok en gang gjør jeg det på enkleste måten - og lar dere finne ut av tingene på egenhånd utfra mine enkle bilder. Dere vil også finne bilder av panseret som nå pusses på innsiden før det skal få sin siste grunning og deretter bli lakket med "gråtasslakk". Som vanlig kommer jeg tilbake med ujevne mellomrom når minnebrikken har samlet litt mer "stoff", så følg med.
|
![]() |
|