Tenk at det fins så små mennesker...

Siden jeg skal bli tante igjen om ikke så altfor lenge, så begynte det å klø i fingrene etter å prøve om jeg husket noen av mine tidligere kunnskaper hva gjelder å lage baby og barneklær igjen.

Så med passende garn og en vag ide - satte jeg i gang.

Må vel bare innrømme at jeg måtte ta noen runder for å finne rette mål på en slik liten kropp... Altså, jeg mener - de er så innmari små at alt jeg tenker kan passe - blir enten aaalt for stort eller det motsatte...

Med heklenål, strikkepinner og garn, så var det bare å kaste seg uti det...

Innimellom er det greit å ha den egenskapen at man av og til bare lukker øynene og kaster seg ut i det...

For begynner man å tvile og tenke for mye og for vanskelig, så har ting en egen evne til å slå seg vrang.

Jada, så med noen strategiske mål på en lapp, så satte jeg i gang på lykke og fromme - med ett håp om at det hele ville ende godt til slutt... (ha, ha...)

Jakke, lue og sokker er heklet, mens buksen er strikket med heklekanter.

Nå er det bare å håpe at sluttresultatet passer den lille krabaten når han omsider finner det for godt å ta seg en tur ut i friluft...

Det verste er at det frister å lage flere slike små plagg, for det er jo ganske moro da.

Tja, så hvem vet? Kanskje det blir flere etter hvert?

Men jeg er på vei ut til nye eventyr, så dere får ha noen flotte dager fram til jeg er tilbake igjen. Kos dere!